Er jeg bare lat?

Hmmmmm… ferdig på jobb og planen var å gå på trening. Sliten etter jobb, muligens planen blir endret. Har aller mest lyst til å komme meg hjem og sette meg i sofaen, men siden kroppen min trenger trening så får jeg heller karre meg av gårde til treningstudioet. 

Trener på Shapes Fitnes, et sted der jeg kan bestemme når jeg vil trene selv. Nøkkelkort som gjør det enkelt å tilpasse treningene i en hektisk hverdag. Senteret er betjent mellom 1700-2000 mandag til fredag og da kan jeg få noen tips om jeg trenger. 

Mine treningsperioder går veldig i bølgedaler, kan kalle det for jo-jo trening akkurat som vekta. pila på vekta vandrer også opp og ned og opp og ned igjen… men nå de siste årene har den for det meste gått oppover.

I mine glansdager spilte jeg håndball, trening nesten hver dag pluss kamper i helgene. Da var formen flott og kroppen mer attraktiv. Håndball ligger mitt hjerte nærmest når det gjelder sport og jeg skulle så ønske at jeg hadde mulighet til det igjen. Muligheten er der nok, men tiden strekker ikke til for da må man trene etter klokka. Sluttet med håndball for mange år siden, men etter 13 år som aktiv idrettsutøver var trening en del av hverdagen. jeg fortsatte litt med treningstudio og sal timer. Dette holdt noen år og så ble det også slutt. De siste seks syv årene har det blitt jo-jo-trening.

For nesten to år siden fikk jeg påvist dianetes 2, genetisk betinget. Det endret holdningen min til mat og trening. jeg kom raskt inn i en god spiserutine og treningsrutine, men igjen…av og på etter en stund. For diabetesen er det utrolig stor påvirkning og trene. Når man løfter vekter og trener styrketrening brukes sukkerlagrene i de store musklene, dette har stor innvirkning på mitt blodsukker. Jeg merker godt når det har gått en måned eller to uten trening. Nå har det vært sommer (nok en unnskyldning) og andre ting har fått fokus. Selv om jeg ikke har trent så har jeg klart å passe nogen lunde på hva jeg har puttet i munnen, men dog. Vekta på pila har vist oppover og sammen med medisiner så er kampen mot kiloene hard. Tolmodighet er heller ikke en av mine beste egenskaper, min tolmodighet er kanskje på minus siden. Skulle helst sett resultater i går. Nå er høsten her og jeg satser på at jeg kommer inn i en god flyt som kan vare en stund. Det krever også planlegging og at jeg tillater meg selv å skryte av meg selv når jeg har trent.

Dere som vet hvor jeg bor og antall hunder i heimen lurer nok fælt på hvorfor jeg ikke bare tar dem med ut i skauen og vandrer rundt der i noen timer. Jo det lurer jeg også litt på. Har ikke funnet noe godt svar, men om jeg trener på et treningsenter så kan jeg pakke sammen og ta en dusj når jeg vil og når jeg føler meg ferdig. Noen ganger kan jeg være ferdig etter 40 minutt og andre ganger etter 1,5 timer. Da kan jeg bare stoppe der og da, men er jeg på tur og kroppen føler seg ferdig kan jeg ikke bare stoppe opp. Neida, da må jeg jo gå videre helt til jeg er kommet hjem igjen. Noen ganger kan det være utrolig tungt og naturopplevelsen blir ikke bra og ønske om gjentagelse minsker veldig. BTW! hundene får trim!

Så ja jeg er nok litt lat, som finner for meg gode unnskyldninger for ikke å gå på trening. Det MÅ det bli slutt på, jeg vil ta opp kampen med kiloene. Vi får se om noen måneder, ikke bli overrasket om jeg har funnet enda flere gode unnskyldninger for ikke å trene. En av premiene mine er at jeg kan kose meg med noe sunt etterpå.

Ha en flott kveld alle sammen og kos dere, her kommer noen trenings tips for den late (funnet på Treningsforum.no):

“TRENING:
Treningstips for den late
Av Jorunn Egeland 09.07.04 09:31 

Ikke alle greier å være like ivrige når det gjelder trening, og vil heller sitte foran TV?en enn å jogge. Her er treningstipsene for deg. 

 Treningstips 

– Drikk av et lite glass. Da må du reise deg og gå flere skritt bort til kjøleskapet hver gang du har drukket opp. 

– Du kan trene mens du sitter også. Spenn alle musklene i kroppen helt til du blir sliten. Det er kanskje ikke like bra som en joggetur, men hvem trenger store muskler uansett? 

Synes du dette er bedre…
– Husk at hvilingen etter en treningsøkt er like viktig som selve treningen. Løp så fort du kan gjennom hele huset/leiligheten din. Da kan du ha lurt kroppen til å tro du har trent, og du kan hvile med god samvittighet. 

– Sex er faktisk en veldig bra treningsform! 

– Tenk på alle gangene du bruker muskler i løpet av dagen: du trener beinmusklene når du går til bussen, armmusklene når du bærer tunge handleposer og magemuskler når du reiser deg opp fra sofaen. Nå fortjener du jammen å slappe av litt. 

– Har du noen gang tenkt over hvor langt du faktisk går når du shopper? Du går fra butikk til butikk i mange timer uten å ta sittepauser. Man kan egentlig kalle det en sport! 

…enn dette?
– Man er sjelden så sliten som etter en fest. Om det er på grunn av dansing eller om det er noe helt annet man driver med er usikkert, uansett må det jo bety at det er en bra treningsmetode. 

– Gå i stedet for å kjøre bil. Da forurenser du ikke heller. 

– Fingermusklene blir trimmet ved å skrive SMS eller på et datatastatur. Man trenger sikkert fingermuskler til ett eller annet? 

– Ommøbler huset/leiligheten. Da må du bære mye tunge møbler, og får enda mer igjen for det enn en vanlig treningsøkt. 

– Latter er god trim for magemusklene. 

Som perler på en snor….

Første dag av høstferien og jeg er på jobb. Jobber som SFO-leder og trives godt med det. Denne ferien skal jeg jobbe alle dager. I den kommunen jeg jobber i er det kun tre SFOer og i feriene er vi slått sammen til en. Vi tre SFO-ledere deler feriedagene mellom oss, og denne ferien er det jeg som skal jobbe.

Jeg skjønner at noen må benytte seg av SFO på grunn av jobb, men det jeg ikke skjønner er folk som benytter seg av det selv om de har fri og er hjemme. Det samme gjelder barnehage. Synes generelt mange bruker tilbudet mer enn de behøver, det er for lett å plassere bort barna sine. Det som er litt trist er at en del av de barna som kunne hatt godt av å koble av hjemme må på SFO, og noen av de barna som kunne hatt godt av å være på SFO er det ikke. Er samfunnet også slik bygd opp at det å benytte SFO og barnehage plass i ferier er et nødvendig onde? Jeg tror kanskje det…. Flere og flere blir aleneforeldre eller har delt foreldrerett, slik at det blir vanskelig å ta seg fri fra jobb, i skolens ferier, og skolen har mange og lange ferier. Mange har flyttet til andre byer enn der de har familie og venner slik at nettverket heller ikke er så stort, da blir det vanskelig å spør om hjelp til pass. Jeg tror og håper at SFO er et godt sted for barna å være når de først er der, men hadde nok ønsket at flere foreldre eller besteforeldre hadde mulighet til å tilbringe tid sammen med barn og barnebarn.

En av hovedaktivitetene i ferien og til vanlig er perling. Perling er en undervurdert aktivitet.Har hørt mange si: “På SFO så perler de jo bare”. Å perle er ikke bare å perle. Det er øving på finmotorikk, det er fantasi, det er kreativitet og ikke minst er det en arene for de gode samtalene. Mange barn snakker mer dersom de perler enn om de gjør andre ting. For noen barn kan det være vanskelig å snakke med de voksne om ting de tenker på eller om de ikke har det så greit, men når de perler kommer gjerne praten. De slipper å se den voksne i øynene, men kan feste blikket på noe annet. Under denne aktiviteten kan betroelsene og tankene komme som perler på en snor, de bare velter frem og vi får en unik sjanse til og bli bedre kjent med barnas tanker og evaluering av opplevelser.

Vi som jobber på min SFO har en holdning om at SFO i feriene skal være litt ferie for de barna som kommer. I dag har vi faktisk tatt turen bort til “vår” SFO, etter barnas ønske. Det var tur i skogen som var satt opp på programmet, men etter alt regnet var plassen vi skulle til ganske oversvømmet. Spurte da hvor de ville gå og da noen nevnte “vår” SFO så ble det det. Barns medvirkning er viktig og spesielt i feriene kan vi la dem bestemme mer enn ellers. Da er vi litt færre barn og større voksentetthet, slik at vi kan gjøre litt mer som vi vil.

Ønsker alle dere som har høstferie en god ferie og skap gode minner sammen med barna og familien deres! 

Lenge siden sist

sånn ca 8-9 år siden sist jeg blogget. Da var all fokus på hundene jeg hadde den gangen. Jeg var enda i skapet så innleggene ble heller ikke så personlige. Nå er jeg ganske trygg på meg selv, min legning og mine holdninger. Det er en av grunnene til at jeg vil prøve meg igjen på blogging. Synes det er moro å blogge og ikke minst hente innspirasjon og ideer fra andre bloggere.

Det finnes en hel haug av bloggere der ute, noen kjente og noen ukjente. Jeg synes det er spennende å finne blogger fra helt vanlige mennesker og lese om deres tanker og meninger. Noen blogger besøker jeg ofte og andre leser jeg noen innlegg og finner ut at det ikke var noe for meg å følge videre. 

Jeg synes det er mye rart der ute i blogguniverset, mange spesielle folk, men jeg kan jo også være ganske spesiell for noen. Jeg må tenke over og bestemme meg litt for kjørereglene på min blogg og hva jeg vil representere og hvordan jeg vil fremstå. De første innleggene nå vil nok bære preg av presentasjonsfaktor, slik at potensielle følgere vet litt om meg og kanskje kan forstå bakgrunn for mine innlegg. 

cheesieos.blogg.no er ei god venninne som skriver om hverdagslige ting, etter at vi fikk litt mindre kontakt i hverdagen er også dette en måte å holde kontakt på. Mulig blogging også fører til mer kontakt igjen. Bloggen min kan også være en måte for andre som kjenner meg til å ville følge med på hva jeg driver med selv om vi ikke har daglig kontakt. Det kan være gamle barndomsvenner, familie og mennesker jeg har blitt kjent med i fritidsinteresser. 

Du som velger å følge med her er hvertfall velkommen hit til mitt lille hjørne av blogguniverset! 

 

Oversvømmelse!

Fredagens og lørdagens nedbør her i sør har satt sine spor. Forsikringselskapet har sikkert mye å gjøre i dagene fremover. 

Vi bor så langt oppe og i skråning slik at her blir det ikke de store vannoppsamlingene, men gjørmete og bløtt det er det. 

Har vært nedover i dag for å trene og treffe ei god venninne, da fikk jeg se hva regner har ført til. Akkurat nå er jeg glad vi ikke bor i lavlandet og har et vann og på høyde med tomta. 

 

 

Villa Vollen – fra byglamour til bondetamp….

…….. eller er det fra bystøv til bygdeidyll!

Det kommer vel egentlig helt an på hvem du spør og snakker med. For meg har det å flytte på bygda vært helt fantastisk. Ikke det at alt er perfekt, men at det kjennes godt og riktig akkurat nå.

 

Villa Vollen er det jeg og Christopher har valgt å kalle plassen vår. Det lille røde huset i skogen som det hviler en god ro over. Tilfeldighetene ville at vi fikk kjøpe denne lille plassen på jord der vi kan dyrke hobby, livsstil og interesser og det er hovedsakelig dyr. Vi har hunder og driver oppdrett av Sveitsisk Hvit Gjeterhund, snart også Volpino Italiano. Vi har også Schäfer hunder og Chihuahua. Vi har to hester som vi eier selv, en fjording og en lyngshest/norlandshest (NL). Begge er åringer og skal forhåpentlig vis bli kjørhester og ridehester. Vi låner også for øyeblikket to voksne NL hopper. Vi har to kaniner, noen høner og katter.

 

For meg er dette en drøm som er gått i oppfyllelse, å kunne bo på landet og ha masse dyr. Heldig for meg fant jeg meg en mann med akkurat samme ønske om livsstil. I min ungdom og oppvekst har ønsket som sagt vært der, men å være homofil på bygda tiltalte meg aldri. Skummelt å vokse opp i et lite gjennomsiktig samfunn som ofte støter fra seg annerledeshet, det var det jeg hadde lest og hørt. Traff jo flere i det homofile miljøet som rømte fra bygdene rundt Kristiansand og inn til storbyen. Fra Kristiansand var heller ikke veien lang til Oslo eller utlandet. I homomiljøet i storbyen var bylivet den riktige livsstil om man var LHBT, bondelivet var for tapere. Det var aldri et alternativ for meg å flytte fra Kristiansand på grunn av min legning selv om tanken streifet meg, flere ganger. I min oppvekst har jeg hatt mange gode venner, interesser som har gitt meg tilhørighet og som har fyllt mine behov for å være sosial. Selv om jeg var voksen da jeg kom helt ut av skapet oppsøkte jeg det homofile miljøet i byen tidlig.

 

For meg har bygdelivet gitt en ro i forhold til byens jag og mas etter det “perfekte”. Bygdelivet har også sin glamour om du selv definerer den, da blir det ganske bra. Ordet glamour din betydning endres etter som man blir eldre og hva man ønsker å fokusere på.

 

Da vi fikk mulighet til og overta/kjøpe Villa Vollen var vi begge helt enige i at her kan vi begynne å bygge vårt liv sammen. 3,5 år senere er vi godt i gang med det.

 

Huset er opprinnelig fra 1840 og bygd på et sted som het Vollen. Bygda er Finsland, Ca 45 minutter kjøring fra Kristiansand. I 1940 årene ble mye av huset bygd om og modernisert….og det burde moderniseres igjen snart. Vi har 5 mål og boltre oss på og vi har stadig nye planer både ute og inne.

 

Som sagt var jeg godt voksen da jeg kom ut av skapet og hadde mange tanker rundt det å skape et liv i en bygd sammen med mannen jeg elsker, men det har gått utrolig bra. Flotte folk har tatt oss godt i mot og jeg har blitt kjent med mange nye mennesker.

 

For meg har det blitt “bondeglamour”

 

Et sted må man jo begynne

Et sted må man jo begynne….!

Høsten er her og regnet bøtter ned. Denne årstiden er kanskje den årstiden jeg liker best. Da er det tid for å kose seg inne og mange gode lukter i naturen kommer frem. Om sommeren er det varmt og klamt, men når høsten kommer friskes luften opp. Ikke det at vi har hatt det så utrolig flott i sommer, men lufta og luktene blir så mye friskere om høsten.

Blogg er noe jeg hadde for en god del år siden, men den var så fokusert på hobbyen min som er hunder og oppdrett av hunder. Nå synes jeg tiden var inne for en ny blogg, en mer generell blogg og en mer “Steinar-blogg”. 

Bloggnavet “baresteinar” er en passende beskrivelse av tanken bak denne bloggen. Det er mine tanker og betraktninger av denne verden og det universet jeg lever i som skal prege innleggene. Dere som velger å følge denne bloggen og lese innleggene vil kanskje finne ut at baresteinar ikke er så BARE. Steinar er en person som påvirker, som engasjerer, som utfordrer, som tenker og som aktivt deltar i dette universet. 

Denne bloggen skal ikke bare være viet til enkelt tema, men alt jeg finner interessant. Emner som mest sansynlig får stor plass her på bloggen er hunder, dyr generelt, samfunnsspørsmål, LHBT spørsmål og betraktninger, livet på landet.

Som homofil mann i begynnelsen av 40 årene har jeg jo gjort meg en del tanker og meninger angående LHBT’s rettigheter, og hvordan samfunnet ser på denne gruppen mennesker. LHBT’s livskvalitet her i landet og ellers i verden er utrolig forskjellig. Mitt ønske er jo at alle i hele verden skal ha det de trenger og bli respektert for den de er eller hva de er, men slik er det dog ikke. Jeg er opptatt av og få frem at vi også i dagens samfunn har mye å jobbe med.Dette kommer nok også til og prege en del av innleggene.

Hva er grunnen til og starte en blogg nå (igjen…), tenker du kanskje?
Ja det lurer vel jeg også på, selv om jeg vet jo hva en av grunnene er.

Vil du bli bedre kjent med meg og mitt liv så følg meg her på baresteinar.blogg.no 🙂