hits

Å føle seg alene i julen, selv om man er omringet av godhet, familie og venner.

Det å føle seg alene i julen er ikke bare å være fysisk alene, å sitte alene i en leilighet eller et stort hus. Å være alene er ikke bare det å ikek ha nær familie som man kan være sammen med.

Å være alene kan i aller høyeste grad være en indre følelse. Det kan være opplevelsen av ikke høre til. Man kan godt være alene selv om man har mange venner rundt seg eller har hele storfamilien rundt seg. Noen situasjoner gjør at man føler seg alene uansett hvor mange man har rundt seg og uansett om situasjonen tilsier at ingen er alene.

Mange homofile føler seg alene i julen, og andre familie høytider og sammenkomster. Ja gjerne vennesammenkomster også. Mange homofile får en ekstra ensomhet i slike tider. Jeg har selv kjent på denne ensomheten, den er utrolig vond. Selv om jeg alltid har hatt familie og venner rundt meg så har det vært en ekstra tomhet, ensomhet. Å se at alle har det koselig, smiler, ler og er sammen er vondt når man selv bærer på en hemmelighet som ingen vet om. 

Da jeg enda ikke var kommet ut fra "skapet" og jeg ikke hadde noen som viet om mine tanker og følelser var det utrolig tungt å se på alle familielykken som svirrer rundt. Ikke bare i virkeligheten, men også på TV, reklame og filmer. Reklamen spiller jo på lykken, det å være perfekt og ha det perfekt, det p ha den perfekte familien og det perfekte ytre. Hva betyr det perfekte ytre når det indre ikke følger med. Vi går alltid i kirken på julaften, j eg, mamma og pappa. Jeg husker da jeg satt og så på alle de andre familiene som kom inn og glade foreldre, barn og barnebarn.... familielykken. Det gjorde vondt å vite at jeg muligens ikke ville få oppleve dette, at dette var noe som ikke var ment for meg.

Så kom tiden jeg hadde sagt til mine foreldre og venner at jeg er homofil og alle er fortrolig med det, men enda var det en ensomhet i disse familietider. Alle hadde sin familie og sine gjøremål, sine familietradisjoner og var opptatt med sitt. Flere og flere venner fikk barn, samboer og sin egen familie, man vil jo ikke føle at man er til bry eller at man er tatt med av medlidenhet. Jeg er sikker på at jeg ikke ble tatt med eller spurt av medlidenhet, så godt kjenner jeg mine venner, men jeg tenker noen kan sikkert kjenne på den følelsen av å være det berømte "femte hjul på vogna". For min del så bunnet nok ensomheten i denne perioden i det å ikke ha en kjæreste. Nå viste jo alle om min legning så det var jo ikke noe skjule, men nå var jo det å ha en kjæreste innen rekkevidde :) Nå turte jeg jo det.

Nå har jeg samboer og et familieliv som passer oss, nå er vi to som kan finne på ting sammen som vår egen lille familie. Nå er ikke ensomheten tilstede, tosomheten er god. Vi har begge to en familie som setter pris på oss begge og  mange flotte venner som vi kan være oss sammen med. Jeg kjenner ikke lenger nå på ensomheten slik jeg gjorde før.

I disse tider tenker jeg på de som sitter med følelsen av å være helt alene, fordi de ikke kan eller tørr si til noen at de elsker eller tiltrekkes av en av samme kjønn. En ting er det båndet vi legger på oss selv, det kan vi gjøre noe med selv om det krever mot. Når familiesituasjon eller religiøs overbevisning setter en stopper for å kunne leve ut sine følelser og setter en stopper for å være seg selv helt og fullt er nok en enda dypere ensomhet. En annen gruppe er de som skulle ønske de var det motsatte kjønn og som har valgt å leve sitt liv et annet sted enn familien. Når de kommer hjem til jul og må være en annen enn den de ønsker å være, det må føles utrolig vondt.

Kjenner du eller vet du om en ungdom eller ung voksen som sliter i jula, og ellers, gi de telefonnummeret til "Ungdomstelefonen" 400 00 777. Der får de prate med jevnaldrende og telefonen er drevet av Skeiv Ungdom. På nettsiden undomstelefonen.no kan man også chatte eller sende sms. Alle trenger noen å snakke med for å få sortert tanker og følelser. Eller du kan la dem få vite at DU er der som venn, uansett hva de måtte komme med av tanker <3 Jeg hadde mine venner som jeg kunne betro meg til og være meg selv, dere er fantastiske <3

Det er så mye fokus på å hjelpe alle som lider i andre land, og det skal vi også gjøre, men vi må ikke glemme våre egne. Ikke bare ungdom og barn, men ALLE som trenger en hånd,. Mitt hjerte banker for alle de som kjenner på og opplever ensomheten på grunn av deres seksuelle legning. Jeg har selv kjent på den og levd med den, den er grusom, men det kan gå bra og DU kan være årsaken til det <3

3 kommentarer

Ingridminde.blogg.no

20.12.2017 kl.21:04

For en sterk historie, og utrolig tøft at du delte den. Det er flere som føler på ensomheten uten at andre vet det eller ser det på en.

Jeg kan selv sitte å kjenne på den følelsen, og det blir ofte verre av se på sosiale medier om bekjente og venner som tilsynelatende lever det perfekte livet.

Det er godt å lese at ting ordnet seg for deg. Det er viktig å tenke på hverandre.

God jul!

baresteinar

20.12.2017 kl.21:41

Ingridminde.blogg.no: Takk for koselig tilbakemelding. Det er et viktig tema og viktig å sette ord på.
God jul til deg også! :)

Trine yvonn

22.12.2017 kl.12:34

<3

baresteinar

22.12.2017 kl.13:26

Trine yvonn: Takk! <3

Skriv en ny kommentar

baresteinar

baresteinar

41, Kristiansand

Mann i 40 årene, samboer med Christopher. Bor på landet sammen med hester, katter, hunder, høner, kaniner og allverdens småkryp, fritt for glamor og paljetter. Vokst opp i Kristiansand og bor nå i Finsland. Utdannet førskolelærer og jobber som SFO-leder.

Kategorier

Arkiv