hits

Å leve med Hvit Gjeterhund

Tenkte jeg kunne skrive litt om hvordan det er å bo med rasen Hvit Gjeterhund (Sveitsisk Hvit Gjeterhund)

Historikk:

Blant hundene som betraktes som opphavet til den tyske schäferhunden forekom det individ med hvit pels. En av disse var «Greif», som ble stilt ut i Hannover 1882. Han var bestefar til den legendariske hannhunden «Hektor Linksrheim» også kalt «Horand von Grafath», som siden har blitt betraktet som schäferhundens stamfar. «Horand» var bærer av genet for hvit pels. 1933 ble den hvite fargen hos schäfer forbudt, og de hvite individene forsvant stort sett fra Europa, men ble avlet videre på i blant annet Canada og USA.

I begynnelsen av 1970-tallet ble de første hundene importert til Sveits og den amerikanske hannhunden «Lobo», født 5.mars 1966, kan betraktes som rasens stamfar i Sveits. Med Lobos avkom og flere importer fra Canada og USA økte rasen sakte men sikkert i antall. Det er nå bedrevet avl i flere generasjoner og det finnes et stort antall hvite gjeterhunder over hele Europa.

Sveits søkte til FCI (den internasjonale kennelklubborganisasjonen) om å godkjenne hvit gjeterhund som selvstendig rase og i 2002 ble søknaden godkjent.
(Hentet herfra)

FCI sin rasestandard for rasen kan du lese HER.

Å leve med Hvit Gjeterhund, mine egne erfaringer og tanker:

Vi fikk denne rasen i 2014 så vi har ikke hatt denne rasen så lenge, men jeg har hatt flere forskjellige raser opp igjennom i 26 år. Jeg har hatt store og små hunder, men den Hvite Gjeteren er en av favorittene. 

Den Hvite Gjeterhunden, som vi oppfatter den, er utrolig familievennlig og tilpassningsdyktig. Det er en sporty hund som liker å være med der det skjer og som er allsidig i bruk. Vi har prøvd spor, rundering, agility, lydighet og gjeting.

Vår hunder er fra forskjellige linjer og typer, men alle er nysgjerrige og oppsøkende til nye folk de treffer. Ingen har den skeptiske eller tilbaketrukne holdningen til fremmede, som noen beskrivelser av rasen nevner. Våre kommer glade og lykkelige imøte når folk kommer på besøk. Vi har oppdrettet ei tispe som vi har fulgt litt ekstra med siden vi passer henne en del og hun var her en god stund før hun ble solgt, som kan virke litt uinteressert i fremmede mennesker. Hun velger å sveipe innom for å lukte på ellers er hun ikke den som blir stående for å få kos, men hun er ikke reservert eller skeptisk. Nysgjerrige og imøtekommende hunder er det vi ønsker i vårt oppdrett, derfor er vi veldig nøye med gemytt til våre avlsdyr og de hannhunder vi låner. Det er ingen typisk vakthund.

 

Som nevnt tidligere så har vi vært innom flere forskjellig bruks kategorier. Vi har gjort en del forskjellig siden vi selv liker å gjøre forskjellige ting, og fordi vi mener at allsidighet er viktig for den mentale stimulansen. I alle grener vi har prøvd oss har hunden vist en stor glede ved å jobbe, de har jobbet med et moderat tempo og iver, og det synes vi er veldig greit. Vi ønsker oss ikke hunder som blir overtent eller har en energi som gjør at de er utfordrende å få til å fokusere. Vi er veldig fornøyd med den energien våre hunder har. Med overivrig tenker jeg på hunder som bare står å bjeffer og hyler når det ikke skjer noe. Vi er forskjellige som folk så noen ønsker denne over energiske hunden. Og denne type hund finner man eler man kan skape om man ønsker det. Grunnen til at vi ikke har spesialisert oss på en enkelt bruks sport er at vi ser at tiden ikke strekker til, men som sagt så har vi hjort en del forskjellig for å ha det moro med hundene og gjøre noe som vi alle kan ha gleden av.

 

 

Rasen er veldig glad i barn. Det har vi sett flere ganger at stemmer. Når vi har hatt Hvit Gjeterhund treff og det er barn til stede velger hunden som oftest å følge dem, de er der barna er, valper som voksne.

Hannhundene er ikke spesielt dominante ovenfor andre hannhunder. Dette gjør det lettere å treffes til fellestreninger og aktiviteter enn om det bare var krangling og dominering hele tiden. Når vi har treffene våre kan det godt gå fire fem hannhunder sammen uten at det blir masse bråk. Dette gjelder tisper også.

Når vi er på utstilling, noe vi ofte er, ser vi mange forskjellige hunder og det er mange hunder samlet på ett sted og det er ofte trangt, da er det ingen bråk mellom hundene. Det er en avbalansert rase.

Vi har ofte med hunder på hytte overnatting, campingvogn eller på hotell. De er vant med dette fra de er små/unge og for vår del er det ingen som ligger å uler eller hyler når de blir forlatt. Da slapper de som regel av. Flere ganger har de overnattet i bilen også, dersom det er noen netter vi overnatter der hunder ikke er lov på overnatting stedet. 

Vi bor tett på skogen så for oss er dert lett å komme på tur med alle sammen, de elsker å løpe i skogen. Våre har ikke noe utpreget jaktinstinkt, utenom ei som er ganske interessert i å få fart på katter ute, men ingen av de vi har her hjemme har tatt av sted etter dyr i skogen. Når de løper løse rundt på eiendommen har de heller ikke for vane å stikke av, det har kanskje skjedd en eller to ganger, men da kun til naboen som har hatt noe interessant på eiendommen (han er jeger), de holder seg rundt oss. Christopher har også flere ganger hatt dem med løse på ridetur.

For to år siden var vi i Vågå, Jotunheimen, hos Fjellgjeteren. Der fikk vi testet et par av våre hunder ang gjeterinstinktet. Det var utrolig moro å se at det lå i dem, og på en slik måte som de er ment å gjete på. Dette er på ingen måten en Border Collie selv om det er en gjeter, og de skal heller ikke ha den intensiteten eller den måten å være på som en Border Collie. En hvit gjeter skal ikke løpe rundt å gjete alt mulig som beveger seg. Hvit gjeter er en drivende kroppsgjeter, derfor skal den ikke ha et sterkt bitt. En Hvit Gjeter skal ikke gjete med munnen, men med kroppen. At den ikke har et sterkt bitt har vi sett på flere av våre når det gjelder innlæring av apport og i lek (drakamp). Dette gjør ikke oss så mye siden de heller ikke er en rein bruks hund, men en sporty familiehund ( i følge rasens hjemland og FCI).

 

 

Våre Hvite Gjetere er glad i vann og om sommeren hopper de gjerne uti for en dukkert. Noen blir ganske firet dersom vi kaster pinner som de kan hente i vannet, vi prøver å ikke skape en overdreven iver for pinnekasting så derfor er det ikke alltid vi gjør det. Vi ønsker ikke å skape en forventning om at dett skal være en aktivitet hver gang vi er på stranda eller i skogen. Vi ønsker ikke en "pinnegal" hund.

Det er en flott rase å ha i flokk, både med sine egne og andre raser. En perfekt familiehund for den sporty familien. Den trives godt med turer i skog og mark og er veldig vær hardfør. Den koser seg ute om vinteren.

Dette var en liten presentasjon av min opplevelse av rasen. Har du spørsmål kan du gjerne kontakte meg her på bloggen eller på e-mail kennelhouseoffun@gmail.com

Ta gjerne en titt innom vår hjemmeside: Kennel House Of Fun

 

 

 

 

 

 

 

 

#hvitgjeterhund #hverdag #rase #minetanker #flotthund #valper #oppdretter #bilder #bade #sommer #vinter #snø #skogstur #vinter

5 kommentarer

aktivmammatiltre

10.12.2017 kl.21:08

Nydelige hunder, flot innlegg.

baresteinar

10.12.2017 kl.23:58

aktivmammatiltre: takk for det! :)

Renate

11.12.2017 kl.12:39

Kjempebra innlegg, tusen takk!

baresteinar

11.12.2017 kl.12:51

Renate: Bra du likte det :)

Karoline Brekkan

11.12.2017 kl.19:30

Å så herlig! Jeg har bestemt meg for denne rasen om noen år til. Har ønsket den lenge og nå fikk jeg bare mer lyst på den :D

baresteinar

11.12.2017 kl.20:29

Karoline Brekkan: Så moro :) Artig at du har sett på denne flotte rasen :)

Skriv en ny kommentar

baresteinar

baresteinar

41, Kristiansand

Mann i 40 årene, samboer med Christopher. Bor på landet sammen med hester, katter, hunder, høner, kaniner og allverdens småkryp, fritt for glamor og paljetter. Vokst opp i Kristiansand og bor nå i Finsland. Utdannet førskolelærer og jobber som SFO-leder.

Kategorier

Arkiv